Se her har dere et bilde av et flagg… Mer “hurra” får dere ikke fra meg.

Så, hvorfor så bitter til 17. mai? Fordi 17. mai er ikke noen Aina-dag. 17. mai er en dag for glade mennesker, for barnefamilier, for de som blir rørt av nasjonalsangen, for de som vifter med flagg med et urgammelt tortur- og skremselssymbol på, for de som ikke blir lei leketrompetene etter 186 blås, for de som er sosiale, for de som trenger en unnskyldning for å spise is, for de som har bunad, for de som dør hvis de går glipp av kongefamilien på NRK1, for de som synes russen er morsom og mimrer tilbake til eller ser frem til sin egen russetid - ja, for de som passer inn i dette samfunnet.

Men nå skal jeg slutte å være sur og grinete. (17 år gammel og allerede en surpomp. Heia meg.) Nå skal jeg poste bilder. Masse bilder. Kaizer og jeg har vært i skogen nemlig. Fine, fine skogen.

(Mer…)

Minstemann (-jente) i huset har fått seg blåsegreie til 17. mai, og Kaizer skakker på hodet av alle krefter og skjønner ikke hvorfor yndlingsfemåringen hans plutselig lager så rar lyd? Men det er greit, for vi skal ikke til byen i morgen likevel. Vi skal feire grunnlovsdagen ved å bryte nettopp loven (båndtvangen), og gå en lang tur i skogen. Der er det neppe mange blåsegreiemennesker. Ja, jeg er teit. Beklager, Norge.

(Tittelen på dette innlegget er en speidervits fra gamle dager… Ikke spør.)

Vi fikk utdelt gratis kulepenner på skolen.

Alle andre tenkte: Oi, kult, en ny kulepenn. Det trengte jeg virkelig nå altså. Jeg mister alltid kulepennene mine, og de jeg ikke mister er nesten tomme. Nå slipper jeg å bruke lønna mi på å kjøpe en ny.

Aina tenkte: Oi, kult, en ny kulepenn. Denne blir Kaizer glad for!

Når man skal få seg hund har man to alternativer.

1. La hunden sove i sengen din, og leve i kanskje femten år eller mer, med mindre plass til deg selv, forstyrrelser når du vil sove, ubehagelige liggestillinger og ikke minst PELS og annen hunderelatert dritt…

eller

2. Nekte hunden adgang til senga di, og aldri få gleden av å kjenne en myk klump som ligger på beina dine, en hund som hviler hodet sitt på skulderen din, eller smyger seg under dyna hvor det er varmt, og ikke minst vil du aldri skjønne hvor søtt snorking faktisk kan være.

Jeg har valgt alternativ nummer 1. Kaizer sover i senga mi. Derfor må jeg bytte sengetøy nokså ofte. Siden jeg er så ufattelig snill, skal jeg dele hemmeligheten min med hvordan jeg går fram under prossessen. Det er ikke så enkelt som dere kanskje tror, nemlig.

(Mer…)

I og med at Kaizer piper med én gang han kjeder seg, er uhelbredelig gal etter andre mennesker, plager kattene dagen lang og nesten slikker huden av oss andre i huset, har jeg bestemt at han må få et nytt hjem.

Mitt nye kjæledyr er denne sexy sneglen:

(Mer…)

I dag har vi vært på hundetreff i Skudenes. Det var meg og to andre med hver sin hund. Som vanlig var Kaizer alle-sammen-elskende sosialfreak med hopp og sprett og slikk og litt piping, mens jeg var… teit. Dagen startet på topp da Kaizer la fra seg en saftig en midt på fortauet, og ingen hadde pose. Lekkert. En liten stund etterpå da vi kom fram til der vi skulle være, løp han bort til ei jente som sto ved vannkanten, og plutselig var han forsvunnet. Jenta sto bare og så dumt på oss, så jeg gikk bort for å sjekke. Mens jeg gikk mot vannkanten der jeg så ham sist fløy tankene mine til hunden som druknet i et rør for noen dager siden. Det var ganske ekkelt. Men Kaizer var levende, til tross for at han hylte og klamret seg til steinene uten å komme seg opp. Så jeg måtte løfte ham. Men han så ikke ut til å få noen varige mén, han fortsatte å løpe bort til mennesker han ikke hadde lov til, og lot seg til og med overtale til å ta en liten svømmetur, nemlig.

I løpet av treffet gjorde han også sin knurredebut mot en annen hund, i en alder av 15 måneder. Ikke verst. Jeg trodde faktisk ikke han hadde det i seg, han elsker liksom alle hunder, enten de bare står og ser dumt på ham, eller behandler ham som en levende bitefille. Det var rart å se at til og med han har en grense…

Og i kveld… Vel, for å oppsummere har han klint med en av hans nye bestekompiser, danset med søsteren min, reddet meg fra kiledøden, kost seg med litt dumlepapir, lekt med grisebamsen sin og sovet masse. Nå sover han i ekte Kaizerstil, i sofaen med hodet på en pute som er større enn ham, og tunga halvt ute av munnen.

For et hundeliv.

Kenguru! Her er vi igjen.

Sånn ser Kaizer ut etter at jeg har ropt på ham. Matvrak? Neeei.

(Mer…)

Kaizer har fått seg ny ørefrisyre. Så stolt, at.

I tillegg har vi vært på Prix, pratet med en nabo og løpt etter katten hans (hvem gjorde hva, tror dere?), nesten blitt påkjørt av en buss, og ikke minst ruslet rundt og gjort minst mulig. Nå må jeg gjøre lekser.

Hva er stort og mykt, koster 450 kroner, veier 1,6 kilo og ligger på Hamar postterminal og venter på å bli sendt videre til meg? Den som klarer å gjette det først vinner - hold dere fast - offisiell kunngjøring og tilbedelse av sitt fantastiske intellekt på Norges beste blogg. Eller ikke.

Oppdatert: Vinneren ble Eugenie den fantastiske!

Hvem er mest moteriktig?

Kaizer, som følger den altfor utbredte rufsehår-trenden…

eller Aina, som bruker slitte sko og dongeribukser uten å mukke?