Bruskork.net

En helt alminnelig fredagskveld

K og M skal ut og røyke.

Kaizer har, etter snaue to uker hjemmefra, glemt all trappeskikk, og følger etter dem ned.

M sier at de kan ta ham med ut.

K og M kommer inn igjen.

Jeg merker at Kaizer er borte.

K og M glemte Kaizer utenfor, og vet ikke hvor han er nå.

Vi går ut for å lete etter Kaizer.

Lenge.

Roper og roper.

Leter og leter.

Jeg forventer å se en flat Kaizer ligge på veien, eller ingen Kaizer i det hele tatt.

Begynner å fantasere om hundenappere, sinte hunder som har bitt ham i hjel, idiotiske hundeeiere på tur som har latt dem følge etter, unger som plager ham, osv.

Veldig hyggelig.

Plutselig står Kaizer der, midt på veien, og gir meg verdens teiteste blikk.

Jeg dør av lettelse og roper ham til meg.

Kaizer jafser i seg en skinkebit og skjønner ikke helt hva jeg er så hysterisk for.

Jeg bærer Kaizer hjem. Tar ingen sjanser.

Kaizer dør av kvelning fordi jeg klemmer ham så hardt.

(Neida. Bare nesten.)

6 kommentarer, kommentér eller ping

  1. Gry

    oida,skummle greier :/
    litt praktisk med pysehund til tider,olivia tør ikke dra noe sted alene :p

  2. Ja, det høres jo greit ut, hehe. :P Heldigvis kom han tilbake da. Jeg skjønner meg ikke på folk som tør å slippe hundene sine ut på lufteturer alene. :/ Tenk på alt som kan skje med dem.

  3. Gry

    nei det skjønner ikke jeg heller. er maaange folk her i skudenes som gjør det, treffer nesten alltid hunder som vimser rundt alene når vi går tur. alltid di samme hundene,så det kan ikke være at dem tilfeldigvis har stukket av heller. :/ umulig at dem klarer å snike seg ut SÅ ofte.

  4. Sånn er det her også, det er alltid de samme hundene. Heldigvis er det ikke så mange, men med den trafikken her er det jo galskap.

  5. Huff, pænikk :0

  6. Oh, skummelt.

Kommenter innlegget “En helt alminnelig fredagskveld”