Bruskork.net

Jeg vil gjerne ta opp et par ting med dere. Og de tingene er vold på film.

[Les mer]

Hadet, hvem du nå enn er. I morgen drar Kaizer og jeg tilbake til Tunge for å jobbe litt. Kanskje gidder jeg å ta noen flere bilder denne gangen. Kanskje ikke.

I sommer har jeg vært 8 dager hjemme, resten borte. Hva har skjedd med meg?

Kaizer er ingen vaktbikkje, ei heller en dugende bodyguard. I de situasjonene en ordentlig bikkje skal forsvare eieren sin med sine sterke kjever og sylskarpe tenner, flyr Kaizer rett i fjeset på overfallsmannen… og polerer ansiktet hans med sitt ekslusive og meget delikate hundespytt mens halen logrer fram og tilbake i en rytme enhver robot kan misunne. I tillegg er han jo ikke akkurat noen stor kjempe som legger enhver bryter i bakken, selv om han - huff og huff - er frekk og uoppdragen nok til å hoppe på hvem som helst. Ikke for å skremme eller angripe dem, men for å dra så mye kos og kjærlighet ut av vedkommende som han klarer. Innsatsen når det gjelder velkomsthilsner og smisking er alltid på topp…

Men én ting skal det lille lykketrollet mitt ha - han gjør så godt han kan!

For eksempel når moren min skal stjele en nattaklem fra meg som jeg helst ikke vil gi fra meg. (Jeg liker ikke klemmer.) I et desperat forsøk folder jeg armene rundt hodet mitt og krøker meg sammen. Moren min kiler meg i siden for å slå meg ut, jeg hyler, og da! Da våkner Kaizer fra sin dypeste gulvteppesøvn og hopper opp på meg for å sjekke hva som foregår. I beste hensikt setter han seg på brystkassa mi og slikker meg i fjeset. “Hva hylte du for, mamma? Er du skitten i fjeset? Jeg skal hjelpe deg, jeg. Slapp helt av.”

Han bet ikke. Han knurret ikke. Men, det funket. Hans redningsaksjon ble akkuran den avledningsmanøveren jeg trengte. Og jeg har fortsatt klemmen min for meg selv.

Jeg ville ikke byttet ut den tullingen for alle vaktbikkjer i hele verden.

Sommeren er den årstiden du får se kroppen til alle de du ikke vil se kroppen til.

Sommeren er den årstiden du “må” være ute i det fine været for å ikke få dårlig samvittighet - også setter du deg i skyggen fordi det er altfor varmt.

Sommeren er den årstiden du bader i sjøen for enhver pris, uansett hvor kaldt det er.

Sommeren er den årstiden da alle får selvtillit til å gå halvnaken foran andre.

Sommeren er den årstiden du gleder deg til i fire måneder, og blir lei av etter fire dager.

Sommeren er den årstiden da du har råd til å reise hvor som helst.

Sommeren er den årstiden som gjør deg til et sosialt null hvis du ikke er opptatt hele tiden.

Sommeren er den årstiden da du vil være alle andre steder enn hjemme.

Sommeren er den årstiden du tilbringer mest i bilen.

Sommeren er den årstiden da alle synes det er greit å ha samme (grill)middag hele uka.

Sommeren er den årstiden da du har litt mindre følsom nese når det gjelder svette, fordi du vet at du stinker akkurat like mye som alle andre. Best å holde kjeft om det…

Sommeren er den årstiden du vil ha en idyllisk familieferie, men ender opp med endeløse bilturer med sure unger som klorer opp hverandres armer, hytter som er så små at du stanger hodet i dørkarmen når du går gjennom, solbrenthet, brennmaneter, lange bilkøer, elendig programtutvalg på tv-en og en plen som ligner en jungel når du kommer hjem.

Gylden ertepose!

Hva kommer nå?

Ifølge denne testen er jeg bare 20% nerd. Eller “geek”, for å være korrekt.

Det er løgn.

Bare en ekte nerd legger merke til at noe er feil her, midt i spillets hete:

Og nei, jeg beklager, du kan ikke kalle deg nerd bare hvis du finner feilen. For det er ikke sikkert du hadde funnet den hvis du ikke hadde visst om den.

Men hvis du la merke til tiden min er du alle fall nesten på nerdeplusskalaen.

Nerding er kompliserte greier, skjønner du.

Vet du hva?

Nei?

Ikke jeg heller.

Si ifra hvis du får vite det.

Bare for å være litt hjerteløs drittsekk. Det er jo koselig, det.

[Les mer]

Jeg kom akkurat på at jeg har aldri vært hjemme de tre sommerferiene jeg har fått svar på søknaden til videregående skole. Det er rart det - uansett hvor kjedelige de har vært, så har jeg alltid vært bortreist akkurat den dagen jeg får sms om at jeg har fått svar.

Første året satt jeg i bagasjerommet på en bil i Kristiansand. Mor sjekket svaret for meg.

Andre året satt jeg i bilen var jeg på vei hjem fra et sted. Da sjekket Anemarte for meg.

Og i år var jeg på selveste Haukeli. Da sjekket jeg svaret selv - med mobiltelefonen.

Bare for å blogge om noe på toppen av banal(banan?)skalaen.

Nå skal jeg være skikkelig selvmotsigende, for jeg bruker disse uttrykkene selv også av og til. Men det gjør vel ikke noe å ha feil så lenge man innser dem? Eller?

Alle mennesker har smak. Musikksmak, klessmak, matsmak, filmsmak, fargesmak… Alle har forskjellig smak. Selv om jeg synes pølsebrød med nugatti er godt, er det ikke sikkert at andre synes det er godt. Selv om andre synes grønnsaker er godt, synes jeg det er motbydelig. Når jeg hører på Iron Maiden hører jeg energisk, tøff og fengende musikk, men når moren min hører på dem hører hun bare bråk som gjør vondt i ørene. Smaken er forskjellig fra person til person, med mindre du er en sau som følger etter alle andre da. Men selv ikke når du prøver å herme etter andre er det ikke lett å “ta” andres smaker. Jeg kan kule meg opp så mye meg vil og prøve å like Ugly Betty, men klarer det ikke helt.

Så hvorfor sier vi da at noen har “god smak” eller “dårlig smak”? Ta Last.fm som et eksempel. I shoutboxen min får jeg av og til meldinger som “Great taste!”, og en gang var det til og med en som likte smaken min så godt at han ville gifte seg med meg. Men hvorfor skulle jeg bry meg om hva en 21-åring fra Tyrkia som ikke kan mer enn 50 ord på engelsk, synes om musikksmaken min? Det er meg revnende likegyldig. Jeg trenger ikke å få musikksmaken min bekreftet av andre mennesker. Jeg kommer ikke til å sitte og hoppe opp ned i stolen av lykke hvis noen anerkjenner musikksmaken min, og i alle fall ikke få meg en ny musikksmak hvis noen synes den er helt ræva. Smaken er den samme uansett.

Jeg synes faktisk det er mer givende å diskutere om metal er musikk eller ikke med moren min, eller å ha en heftig krangel med Anemarte om Bruce Springsteen eller Dream Theater er best, enn at en eller annen person skal dømme musikksmaken min. Utrolig nok.

Og NEI, det går IKKE an å LÆRE seg å LIKE grønnsaker. Dermed basta!