Bruskork.net

Når en person som kaller seg “SEX.DROGEN.UND.INDUSTRIAL” legger meg til på msn, kan jeg ingenting for at jeg tenker litt av hvert om denne personen i forkant. For de som vil vite det: sexfiksert metalmann med tilknytning til Tyskland og/eller Rammstein. Ja, jeg har fordommer. Nei, jeg tar de ikke særlig alvorlig, og lar de ikke gå ut over vedkommende.

Så jeg lot denne personen legge meg til. Tross alt, så fortjener alle en sjanse.

Den første samtalen vår var omtrent sånn:

SEX.DROGEN.UND.INDUSTRIAL: are you a member of metalstorm?
Aina: yeah

[utveksling av brukernavn]

Aina: where did you find my email btw?
SEX.DROGEN.UND.INDUSTRIAL: metalstorm
Aina: uh… then you must have known i’m a member
SEX.DROGEN.UND.INDUSTRIAL: yep
SEX.DROGEN.UND.INDUSTRIAL: er du i norge?

I etterkant sitter jeg igjen med tre spørsmål:
1. Hva er den egentlige meningen bak nicket til denne personen?
2. Hvorfor spurte han om noe han visste fra før av?
3. Hvorfor begynte han plutselig å snakke norsk?

Svarene får jeg aldri. Jeg blokkerte ham nemlig. Jeg har nok rare Metalstorm-folk på msn-lista mi som jeg ikke klarer å føre en samtale med som varer i mer enn 2 minutter uansett.

Så heiser vi glassene og skåler for at dette er dagens 5. blogginnlegg.

For jeg må innrømme det; av alle folk jeg vet om, er jeg definitivt den rareste.

Hvis jeg slår på en lysbryter, og slår den av igjen før lyset går på…

Er jeg da raskere enn lyset?

Er jeg den eneste som tenker promp når jeg ser reklamen for Nugatti Air?

Luft i nugattien? Hva er det godt for? Skal man spise luft kan man heller stikke tunga ut av vinduet og svelge litt i ny og ne. Prøver Nugatti å bli en påleggsversjon av Stratos? Hvem vil bli Stratos? Hva er kult med Stratos? Mømømømømøøø, Stratos, k0z3p0z3. Prøver de å lage bobobobobobler av gledeee? Nugatti trenger ikke bobler. Nugatti er glad. Nugatti smiler fra N til i og hopper rundt i sin gledesdans. Nugatti er en glad laks uten laks.

Hva er galt med vanlig Nugatti? Den smaker perfekt, har perfekt konsistents, har perfekte ingredienser og perfekt farge. Til og med navnet er perfekt. Vanlig nugatti er perfekt!

Hvorfor lage flere versjoner? For å få flere kunder? For å tjene mer penger? Hvorfor må alle like Nugatti? Hvorfor må alle kjøpe Nugatti? Hvis folk ikke liker Nugatti, kan de spise noe annet. Syltetøy. Agurk. Majones. Hundehår. Hva enn det er folk liker på skiva.

Hva blir det neste?

Nugatti med jordbærsmak? Nugatti med nonstop-biter? Nugatti oppskåret i skiver?

Jada. Vanlig nugatti finnes ennå. Og Nugatti Air smaker faktisk ikke dritt, i motsetning til sin onde, utspekulerte, falske og idealistiske storebror, Nugatti Max. Jeg overlever.

Jeg må lære meg å blogge kun én gang om dagen, så jeg ikke får sånn Twitter/Facebook-aktig blogg. *skrive bak øret med kulepennen som Kaizer har spist opp*

Men nå er sommerferien min i endelig i boks! Søndag ettermiddag drar Kaizer og jeg en time nordover til Tunge hundepensjonat, hvor jeg skal jobbe i sommer. Jeg veksler mellom å glede meg noe helt sinnsykt, og å spørre meg selv hva det er jeg tenker på. Lille, übersjenerte meg langt hjemmefra på et ukjent sted med ukjente mennesker? Også med det hypersosiale, selektivt lydige miniatyrbeistet mitt med navn Kaizer? Huff.

Men jeg tror det blir spennende og lærerikt, og at både Kaizer og jeg har godt av det. Jeg må bare ta meg sammen, og bestemme meg for å klare dette.

Det går nok bra…

Hjelp.

…eller kanskje ikke akkurat filmstjerne, men han vises i ca 1 sekund på en film som skal vises for ganske mange mennesker i alle fall. Alle som går på skolen min, og de som begynner i første klasse på media der til høsten. Jeg er så stolt av ham at. :P

Og jeg kom ikke opp i muntlig, så da slipper jeg å dø. Fantastisk.

Jeg har hatt fri i ei uke, og flink som jeg er rekker jeg å ødelegge døgnrytmen min i siste liten. Etter å ha sett tre filmer på rad, hatt timevis med meningsløst datasitting, og ikke minst fått besøk av ei schtøgg bikkje som kvart over fire i natt bestemte seg for å løpe inn i hagen vår og bjeffe en sang, sovnet jeg ikke før 5-6 tiden, og våknet ca klokka 1.

Nå gleder jeg meg som en unge før julaften til å dra på skolen klokka 9 i morgen og få vite om jeg kommer opp i muntlig eksamen. Gjør jeg det, dør jeg. Garantert.

Jeg klarer visst ikke å bestemme meg, jeg.

Så nå spør jeg dere, mine intelligente lesere, om råd.

Vil dere ha hundeblogg, menneskeblogg eller beggedelerblogg?

Imens prøver jeg fortsatt å fikse designet. Kjempegøy…

Etter at jeg installerte ny versjon av nettleseren min bestemte Bruskork seg for å se skikkelig stygg ut. Så nå må jeg lage nytt design. Bare så dere ikke blir redde siden det kommer til å se litt rart ut her de neste dagene.

Kaizer ligger ved siden av meg og sover tung. Han måtte gå tur i regn og hagl i dag, stakkars lille sofahunden, så han er sliten.

Glem alle slankeråd du hittil har fått, her får du det ultimate slankerådet som har garantert virkning, selv på liksomtøffe jenter som hører på metal og ler høyt av blodige, sadistiske og grusomme skrekkfilmer (Saw, ftw!):

Gi en hund et tyggebein, sett deg i nærheten, og nyt opplevelsen. Her er det både syn, lyd og lukt involvert. Synet av en ulv i hundeklær som gnager, biter og river i oksehud som sakte, men sikkert blir til en hvit, myk sak som minner om tyggis (stor fordel om, som meg, du hater tyggis). Lyden av tenner som skraper langs hard hud, og smatter fornøyd på det som har blitt mykt. Lukten… Hva skal jeg si om lukten? Det stinker.

Gjør du dette før et måltid, mister du matlysten relativt fort.

Også skriver du om det i bloggen for å drepe dine kjære leseres matlyst etterpå. Alle liker jo å gjøre en god gjerning.

Og Kaizer er SÅ glad for å være tilbake i rampelyset!

Han tok til og med en liten seieresrunde med Elvis-høna si.

Ellers så ser det ut til at Kaizer og jeg får en interessant og lærerik sommer i år. Jeg vil ikke si noe før det er helt sikkert da. Jeg har bare fortalt det til én person. Jeg elsker nemlig hemmeligheter. Spesielt når jeg avslører den, og alle blir skuffet fordi de forventet mer.

Flere bilder kommer kanskje senere, hvis jeg klarer å trosse mitt dype og intense hat for vinden som blåser all glede og tålmodighet ut av hodet mitt i dag, og gå en tur i skogen. Det frister mer å gå på en eller annen kjedelig sykkelsti og surmule uten kamera, egentlig.